[Bestemamma]

Opprinnelig lagt inn av jente20, her.

modezty: det er sant det du skriver..
jeg var inne i en fin treningsrutine tidliger-og kjennte jeg gladere for hver tur jeg gikk! men det har seg sånn at for hver dag jeg ikke gikk-glemte jeg egentlig at det hjalp på humøret..
og nå er det blitt så lenge siden at jeg har startvansker.

har mange år igjen, ja, men det er fryktelig surt å tenke på de jeg har levd slik som dette. vi får håpe de beste årene er de jeg har forran min

Nerthus: det er vel bare måten noen ser på meg på, jeg føler at de tenker jeg er tjukk.. kan ikke beskrive det, egentlig.
det får meg bare til å ville gjemme meg.
det som utløser det er vel når jeg kjeder meg, er alene, trist.. slike ting. psyken, rett og slett..
jeg har vurdert psykologitimer, men jeg bor så avsides at det er veldig upraktisk å dra langt pga det-jeg har jo jobb også..
det hadde hjulpet meg masse å faktisk hatt noen rundt meg som også hadde det slik, men virker som alle andre har det så bra.
er selvfølgelig flott det, men det får meg til å føle meg ekstra ille når det virker som det bare er meg med problemer..

takk for gode råd

utolmodig: nei, lett er det ikke. mange tanker surrer i hodet, ingen gode nå for tiden.. liten plass her, så møter noen så og si hvor man går.. jada, noe posetivt er det da..

har heldigvis en som elsker meg, uten han hadde jeg vell vært helt ødelagt. han er utolig flink til å gi komplimenter..

takk for det

Du skal være såååå glad for at du har en som er glad i deg....jeg er helt alene med hjertesorg jeg...er 50 år og ønsker til tider bare å dø så jeg kan slippe unna denne jammerdalen.... Men vet at jeg må streve videre.....