[smgj]

Jeg tenker høyt.
Du trenger hjelp til å innse at du ikke er alene - og til at de fleste som du opplever ser på deg bare er interessert i seg selv. (Som de aller, aller fleste av oss.) Øv på å gi faen. Gjør noe for deg selv, ikke for hvordan du tror andre oppfatter deg.

Videre har du et problematisk forhold til mat.
De to tingene kan kanskje en psykolog hjelpe deg noe med. Og - kanskje hypnose kan hjelpe deg noe? Avhengighet til mat er så mangt. Som regel er det både psykisk og fysisk. Den fysiske delen har med vanlig sult å gjøre, og med ubalanser i kostholdet (tror jeg). Det er derfor det er så viktig å få i seg nok balansert mat - eller ta tilskudd.
Den psykiske avhengigheten til mat er vanskelig nok om man ikke skal slite med cravings i tillegg. Kanskje blir det lettere om du klarer å finne noe annet som du liker å gjøre, brenner litt for? Jeg liker rådet du fikk om å gå turer. Om du ikke liker å gå blant folk så finn steder hvor du får være for deg selv. Det er vanskelig å ha dårlig humør og å være deprimert samtidig som man går.
Hver dag som er bra er en seier. Hver dag som ikke er helt topp gir deg anledning til å forsøke på nytt i morgen.

Og livet er ikke så enkelt. De fleste av oss har ting vi sliter med - selv om vi ikke forteller om det. Jeg tror det er menneskelig, jeg - å ha lyst til å presentere "solsiden"... I din alder (nå kjenner jeg meg tanteaktig nå) så er det så mye som skal på plass - familie, jobb, "livet", bolig, kropp ... Og det er stressende. Vi vil lykkes - helst med alt, samtidig. De færreste gjør det. Ting faller på plass litt etter litt. (Og man får andre problemer i stedet, men da har man heldigvis fått litt erfaring ... )

En ting er iallfall sikkert - du er reflektert og har selvinnsikt. Det er verdifulle egenskaper og sikkert noe av det samboeren din setter pris på. Jeg tror også du har styrke. Det krever MASSE å blottlegge seg sånn, selv anonymt. Den styrken vil du etterhvert klare å bruke mer av til å oppnå det du vil, tror jeg.