[blond&bli]

Hei, dette er mitt første innlegg her inne! Har vert medlem en stund nå men har kun lest masse her inne, aldri skrevet noe selv. Føler at ALLE spørsmålene mine finnes her inne med masse gode svar! Meeen, nå vil jeg skrive litt om hvordan jeg har det, å hva dere vil anbefale meg utifra hvordan jeg lever

Jeg er en jente på mitt 17 år, fyller 17 i oktober. Selvtilliten min er ikke svært høy å er veldig opptatt av å være sunn og slank å alt det der. Men føler det styrer hele livet mitt! Jeg blir nesten litt i psykisk ubalanse!

Mamma er så dritt lei av at jeg ALLTID snakker om lavkarbo, ketose å hele pakka hele tiden.

Jeg spiser lavkarbo, jeg er veldig streng med meg selv, men jeg er ung, er sammen med venner og føler jeg nesten vil skrike når jeg tenker på alt jeg går glipp av. Ikke det at jeg sier at det er bra at venninnene mine alltid drikker brus å kjøper seg baugetter på skolen, men jeg skulle ønske jeg kunne ha den gleden at jeg KAN gjøre det en gang iblant. At jeg kan lage popkorn å se film sammen med ei go venninne eller ta meg en fest med brus til blandevann. Dere skjønner tegninga, jeg blir rett å slett psykisk sliten av av all denne fokuset på mat, uansett hvor mye jeg kan velge i og hvor lett vindt lchf er, så ER det faktisk ikke SÅ lett for meg.

Den turen på kiosken sammen med mamma stefaren min å lillesøster når vi er på tur hjem, da vi kjøper oss en EKSTRA stor softis, å mamma står i kassa å sier til de som står der "den ska vær svæær" haha! Den lille stunden der vi setter oss inn i bilen å koser oss med den ene isen, hvor mye den stunden betyr for meg.

Men dette skjer jo ikke ofte, jeg tenker hele tiden på hva jeg pytter inn i munnen ellers. Men føler jeg må kunne ha noen dager jeg kan kose meg, vil ikke være helt fanatiker.

Vi har masse besøk i dag, ste faren min har laget bacalao som vi har spist, så hadde vi jordbær å fløte til dessert. Så spiste jeg meg en stratos sjokolade til kaffen. Jeg har virkelig kosa meg i dag, føler meg mer i "livet". Men gleden er ikke 100%, for den usikkerheten og den redselen for å legge på seg ligger å ruver i underbevisstheten.

Ble masse tekst, men hvis jeg skulle forklart det tydeligere så hadde det blit eeenda mere tekst :P Men setter pris på at du enda leser!

Så det jeg i grove trekk lurer på er : Kan jeg leve etter lavkarbo generelt, at jeg har det som livsstil, jeg spiser generelt lite karbohydrater, MEN at jeg kan kose meg en gang i blant. Men blir jeg å gå ned i vekt å holde den der med det? For jeg føler jeg er litt ung til å være sånn HELT strikt! tror Vennene mine syns det er litt slitsomt også, jeg spiser liksom aldri sammen med dem, takker alltid nei hvis de tilbyr meg noe osv..

Jer er ikke feit heller, er egentlig tynn tror jeg, har bare litt former. Men min største skrekk er å legge på meg, det kommer jeg ikke til å klare psykisk. Siden jeg har slitt med selvbildet så lenge, så skal det ikke mye til før jeg bryter sammen, tåler ikke så mye, men føler det bygger seg opp med tiden. Men det kommer til å ødelegges totalt om jeg går opp i vekt.

Så plis, hva ville du ha gjort om du va meg? Blir kjempeglad om det er noen som leser dette å gir meg et ordentlig svar )