[FrkMarge]

Opprinnelig lagt inn av Cassiopeia, her.

Jeg har i grunnen alltid slitt med å finne klær som passer. Og passa de, så likte jeg ikke det jeg så i speilet. Jeg har "bodd" i avdelinger kalt XLNT, Generous og BiB, og sjøl om navna er fine, så er det slett ikke sikkert klærne er det. Det eneste positive var i grunnen at str 48/50 ikke hadde en drøss X-er foran L-en

For et par uker sia oppdaga jeg til min store overraskelse at jeg kunne kjøpe BHer på Cubus. -Jeg som har vært avhengig av å reise langt for å finne spesielforretninger som har G-cup og liten nok omkrets. Tror ikke innkjøperne i kleskjedene helt har forstått hvordan forholdet mellom omkrets og cup fungerer, gitt...

I går dro jeg innom KappAhl og fant meg noen kule topper. Raska med meg to stykker i str 44/46 og strena rett mot prøverommet. Men... jeg drukna jo i dem! Jeg måtte ned i 40/42, og gikk rett og slett bananas. Halv pris av rød pris, normal størrelse, og jeg så sjøl at jeg var fin. Jeg husker ikke sist jeg hadde en sånn opplevelse.

I dag har jeg prøvd alle klærne mine. Kasta to utslitte bukser og fylte en IKEA-bag med for store klær, og tok fram alle de fine gamle klærne jeg har hatt liggende på vent. Noen av dem endte i gibortposen også.

Nå sitter jeg her, har ett eneste plagg som er for lite og blåser i grunnen en laaang mars i at vekta har stått stille sia påske og tickeren forteller at jeg har atten kilo igjen. For du gode himmel... Nesten alle klærne mine er i str 40/42!

Det er nesten så jeg bir redd for å gå ned atten kilo til...

Gratulerer med flotte resultater

Kan jeg spørre om noe?
Er det sånn at du ikke egentlig har gått ned i vekt, men allikevel har minket i størrelse?
Jeg har nemlig litt samme erfaring her... vekta har stått stille i 4 uker og målbåndet har heller ikke noe å snakke om, men fasongen er tydeligvis helt forandret for jeg har gått ned en klesstørrelse