[unaturligslank]

Leverglykogen
Leverglykogenet har som oppgave å opprettholde stabilt blodsukkernivå, noe den klarer selv etter uker med faste. Glykogen fra lever forsyner hjernen som bruker glukose som energi. Blodsukkernivået er relativt stabilt rundt 5 mmol/L. Dette styres av hormoner (insulin og glukagon) og nervøse stimuli som registrerer endringer i blodsukkernivå og stimulerer lever til å sende ut mer eller mindre glukose samtidig som opptak i annet vev reguleres i ønsket retning.
Tomme glykogenlagre i lever og lavt blodsukkernivå (hypoglykemi) er assosiert med tretthet. Hvor fort lagrene tømmes avhenger av størrelse, kosthold og aktivitetsnivå. Lagrene er på ca 80 – 150 g, men det skjer en produksjon av glukose på ca 180 g per døgn fra lever og nyrer. Dette kalles glukoneogenese (neogenese – nydannelse) og foregår ved at lever danner glukose ut fra sirkulerende aminosyrer, glyserol, laktat og pyruvat. Oppbygging av lagrene skjer i hvile og ved lav intensitet med en hastighet på ca 2 – 7 % per time avhengig av type karbohydrat, tidspunkt og inntatt mengde. Ved en hastighet på 5 % per time tar det ca 20 timer å gjenoppbygge tomme lagre.

Muskelglykogen
Muskelglykogen har som oppgave å forsyne muskelen med glukose. Denne glukosen er fanget i musklene siden molekylene er fosforylert og mangler et enzym som kan omdanne glukose–6-fosfat til glukose. Dermed kan ikke muskelglykogen bidra direkte til å opprettholde blodsukkernivået.
Imidlertid kan nedbrytingsprodukter fra muskel, som laktat, pyruvat og alanin gå ut i blodbanen, til lever og brukes til gjenoppbygging her (glukose – alaninsyklus, cori syklus). Størrelsen på glykogenlagre i muskel varierer fra 300 – 500 g. Hvor fort lagrene tømmes avhenger av intensitet, varighet, treningsform, størrelse på lagrene og tilførsel av glukoseholdig mat og væske under aktivitet. I hvile forbrennes ca 90 % fett og 10 % karbohydrater. Ettersom intensiteten øker hentes mer energi fra karbohydrater siden dette gir mer energi per tidsenhet enn fra fett.