Det er jo sant at vi er i samme båt, men jeg blir likevel så rørt over at folk setter seg inn i situasjonen, prøver å finne løsninger, gir støtte, er åpen om egne utfordringer og t.o.m husker tilbake til andre innlegg og sånn!

Endel kunne jo lett blitt opphengt i sin egen prosess, og heller forholdt seg til til de innleggene som bare omhandler deres egen vei fremover, så jeg lar meg røre stadig vekk, jeg. Takk og takk.

(Og jeg drikker forresten aldri alkohol jeg heller nå, så det er ingen sånne mer forståelige grunner som kan justeres... men jeg skal absolutt ta til meg gode råd, fortsette med så god innsatsvilje som overhodet mulig og lese litt mer igjen, for dette må jo kunne løsne på et eller annet vis.)