Jeg kan gjemme meg bak mange tanker om alt som skal bli så bra når vekten kommer på plass, men hva når jeg innerst inne vet at det ikke er løsningen på alt?

Hva når jeg innerst inne vet at mye av problemet ikke handler om vekt i det hele tatt?

Hva da?

Hvordan finner man seg selv oppi alt?

Det hjelper jo ikke å bli tynn hvis man likevel har en så lang vei å gå med å bli komfortabel med seg selv?

Så hvordan skal jeg klare å komme ut av det fengselet jeg gir meg selv så automatisk på så mange områder, og finne den tryggheten og roen som jeg ser i andre uavhengig av vekt?

Jeg ser jo rundt meg, både privat og offentlig, at de levende menneskene jeg lar meg imponere av ikke bare er de som veier et visst antall kg.

Men hvordan skal jeg få til den delen av prosessen, så jeg ikke holder meg selv tilbake selv den dagen vekten gjør ting mulig?