[Cherry]

Julie, kjære deg, forstår at dette er slitsomt for deg også. Men ikke la dette ødelegge forholdet til faren din. Med mindre noe helt rive ruske galt har skjedd mellom dere vil det lønne seg at dere er på samme kommunikasjonsbølge. Han er pappaen din i alle tilfeller. Når det er sagt: over på det jurdiske.

I Norge er det rettsfri fra 1.juli til 15.august. Dvs at det bare er prosesser som er helt nødvendige som vil foregå i denne perioden, jf. domsstolloven § 140 første ledd. Man vil normalt sett ikke få igjenom noe til tingretten i denne perioden.

Hver av partene kan kreve skilsmisse etter å ha vært separert i ett år. Da må man søke fylkesmannen om bevilling til dette. Man trenger ikke være gift om man ikke vil det etter ettårsfristen, og det trenger ikke foreligge enighet om deling av formue i ekteskapet, jf. ektl. § 21. Det er altså ikke noe krav om at begge parter signerer en felles skilsmissebegjæring eller at man møter i tingretten for skilsmissedom.

Skjema for skilsmisse her: http://www.signform.no/dss/kundeweb/...17&C=343219538

Dersom din far bevisst holder penger unna mora di som han skal betale henne, og hun må bruke andre penger, så må hun gjemme på kvitteringene, kontutskriftene og regningene. Disse pengene skal evt. kunne dekkes inn på hennes del av skilsmisseoppgjøret.

Fra ekteskapsloven § 38, ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte.
En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale bestemte beløp. §§ 81 andre ledd, 83, 84, 85 andre ledd, 92 og 93 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Så kommer spørsmålet opp om de har særeie, delvis særeie eller felleseie. Dersom de har felleseie har moren din krav på halvparten av de eiendelene de har ervervet sammen. Derimot de eiendeler som den ene av de har kjøpt for egne penger har ikke den andre noe krav på. Det som ble brakt inn i ekteskapet tilhører de respektive partene. Hovedregelen fremgår av ekteskapsloven §§ 56 – 58: Hvis ikke annet følger av lov, avtale mellom ektefellene eller bestemmelse fra giver eller arvelater, skal ektefellenes samlede formue som er felleseie deles likt. Utgangspunktet er at ektefellenes midler som ikke på lovformelig måte er gjort til særeie, er felleseie.

Fra ekteskapsloven: Hvilke verdier som blir tatt inn i delingsgrunnlaget og hvilke gjenstander du får sitte igjen med vil dermed være avhengig av flere ting; blant annet om dere har ektepakt, om midler kan skjevdeles, om en i hovedsak har stått for anskaffelsen fremfor den andre, om noen har sterkere tilknytning til tingen enn den andre. I tillegg vil et krav den ene ektefelle formelt har etter ovennevnte regler, kunne justeres til fordel for den part som står svakere økonomisk etter ekteskapet, dersom ekteskapet har vært langvarig og/eller den svakere part har gjort en betydelig innsats for husholdningen og den felles økonomi. I særlige tilfeller kan en ektefelle gis rett til å overta vanlig innbo selv om verdien overstiger det han eller hun ellers kunne kreve ved oppgjøret.

Din far kan jo imidlertidig trenere dette ekstremt lenge så lenge han ikke viser villighet til å inngå noen formuesfordeling. Etter min erfaring er dette ofte fordi parten trenger tid til å gjemme unna verdier fra formuesfordelingen. Dette fungerer imidlertidig dårlig i praksis da man som regel går ut fra ligning, bankkontoutskrifter (din mor har forøvrig rett til å få hans bankkontoutskrifter utlevert) og evt. verdipapirer.

Når det gjelder deling av boet så kan dette kreves når det er gitt separasjon eller når skilsmisse er endelig. Altså kan din mor kreve at delingen skal skje, jf. § 57 i ekteskapsloven. Din mors advokat plikter å fører din mors interesser i beste hånd og gjøre det som klienten ber om. Advokaten kan imidlertidig rådgive sin klient annerledes om det er sigende ett bedre alternativ. Man må pr. definisjon ikke ikke ha advokat for å få gjennomført en skilsmisse, men det er ofte mer smertefritt og vil gjennomføres i de riktige normer om man har bistand av en advokat. I tillegg vil ikke en god advokat gå i de klassiske fellene som Ola Normann vil gjøre ifb. med separasjon, skilsmisse og oppgjør.

Dersom din mors advokat har sendt brev til din fars advokat med frister i, vil jeg drøye den litt til med å bli irritert. Det har vært ferie og de kan ha blitt forglemt etc. En frist er dog en frist, tas ikke fristen etter orginalfrist + purring trenger man heller ikke å leke snill pike. Er ikke din mor fornøyd med advokaten sin råder jeg henne til å finne en som kan ivareta hennes interesser på den måten hun vil. Jeg vil også råde deg til å google litt på advokater som tilbyr en gratis vurdering, mulig man kan få en vurdering av flere slike for å få flere vinklinger på saken. Jussbus, jusshjelpa etc kan også være til hjelp. Juss-studenter brenner gjerne for å finne den aller beste løsninga for sin "klient". Det er også mulig at din mor har krav på fri rettshjelp i denne saken.

Foreldrene dine MÅ møte til mekling ang. omsorg for barn om noen av barna er under 16. Din mor kan fint avtale meklingsmøte, og velger ikke din far å møte opp på denne, så spiller det vel egentlig liten rolle. Moren din vil uansett få en meklingsattest. jf. barneloven § 8.

I forbindelse med at samlivet til din far er brutt, så bør også din mor få justert skatteklassen sin til skatteklasse 2. Dersom faren din flyttet før 1.januar 2011, altså leverte flyttemelding før denne dato, har hun også rett til skatteklasse 2 for året 2010. Hun får da fradrag i post 5.0 på selvangivelsen.