[VSB]

Tilbake til HVORFOR jeg spiser lavkarbo og nesten ketogent.

Første kommentaren jeg fikk var vel for 1,5 år siden, at sjokolade-orgier ikke var bra for depresjonen min, men fra tanke til handling... Et halvt år senere fikk jeg en kommentar om sukkeravhengighet fra legen min (ingen av de jeg har nå heldigvis), egentlig ingen mer hjelp eller støtte, eller endring av medisinering av den grunn (4 ulike som økte matlysten) og hun så at jeg la på meg FORT (opptil 1kg i uken!) Formen var så elendig at jeg hadde lite krefter til å gjøre noe på egenhånd, fikk stor støtte fra annet hold til å sette foten ned i forhold til medisinering og endringer her senket tempoet jeg gikk opp i vekt på (stoppet det ikke). I april var jeg på en debatt om mat versus medisiner ved psykiske lidelser. Her ble det fra BRUKERHOLD!!! tipset om gluten- kasein-fri diett, ev. lavglykemisk. Der og da bestemte jeg meg for å prøve Fedon. Ble to dager i forvirring nesten uten mat, før jeg informerte behandler, fikk støtte og satte i gang fast og bestemt. Etter det har utskeielsene nesten bare vært av lavkarboart. Noen av de Fedon-relaterte førte til tilbakefall, særlig når det gjaldt angst, ego har jeg gradvis kuttet på KH til et nivå der jeg har kontroll på matinntak, sukkersug, angst og vektnedgang (om enn veldig sakte). Går i dag på to ulike medisiner, samt en ved behov (8 tabletter siden ST.Hans er lite i forhold til 3-4 om dagen). Så her er det egentlig helt andre forhold enn vekt som har styrt min retning, men samtidig gjorde det jevne vektoppgangen noe med både helse og psyke som ikke var bra i lengden. I motsetning til mange her, var jeg fram til for et par år siden passe tynn og trengte ikke tenke på hva jeg spiste. Depresjon, angst og ikke minst medisiner satte denne reguleringen totalt ut av spill.