[FrkMarge]

Orker ikke lese alt det dere andre har skrevet før meg jeg, men jeg vil gjerne svare på hovedspørsmålet i tråden mest for min egen del

Jeg har siden jeg fikk mitt første barn for 14 år siden slitt med vekta. Jeg fikk nemlig Hypothyreose under det svangerskapet og gikk opp ufattelige 45 kg når jeg gikk gravid. For ei lita dame som bare er 163 cm på strømpelesten er det MYE!!!

Vekta har gått litt opp og ned men jeg har etter dette stort sett låst meg fast på mellom 80 og 90 kg, selv om det har gått litt opp og ned.
Jeg har vært hos ernæringsfysiolog og fikk en liten innføring i hva GI var og fikk beskjed om å leve på lav GI mat fordi jeg var iferd med å utvikle både pcos og insulinresistens den gangen.
Det førte til at jeg la om delvis til mat med lav GI. omtrent samtidig gikk jeg på GR kurs og leste om blodtypedietten sidn min far hadde kjøpt boken.
Jeg landet på en blandng (så kan man si hva man vil om det er rett eller galt). Jeg er blodtype 0 og skal altså ha steinalderkost (supert på LCHF), men jeg gikk for en variant av lavkalori basert på mye rent protein og lav GI, uten fett den gangen.
Jeg fikk blodsukkeret under kontroll, men var alltid sulten og det var DYRT å spise sånn.

Vel ting skled vel ut igjen... delvis i allefall. Mye pga neste barn, at jeg fikk hyperthyreose også (jada det GÅR AN å ha begge deler samtidig) og økonomi...

Jeg la nå ikke på meg så mye... men så ble jeg skilt, traff en ny mann og ble gravid igjen - 2 ganger. og da la jeg såklart på meg. for jeg var jo sulten HELE tiden...

Den siste graviditeten er den store drivkraften min oppi dette, for det gikk jo ikke bra. Datteren vår døde i magen min 2 dager før termin.
Og årsaken var at jeg hadde fått svangerskapsdiabetes slik at hun vokste seg stor og fin på tross av morkakesvikt som de da altså ikke oppdaget nettopp fordi hun var så stor...
For å si det enkelt: om jeg hadde hatt et sukkerfritt kosthold i svangerskapet og dermed ikke utviklet denne forbannede diabetesen (som ikke ble oppdaget), så hadde jeg mest sannsynlig hatt ei lita tulle på 9 mnd her nå... ...den feilen skal jeg iallefall aldri tillate meg selv å gjøre igjen...!

Jeg trives veldig på LCHF/Ketolyse. Jeg spiser alt jeg har lyst på, når jeg har lyst.
Jeg er nesten aldri sulten lenger, jeg har ALDRI sukkersug lenger og jeg kan planlegge livet mitt uten å tenke på mat hver 3. time.

Livet mitt var før helt styrt av mat, neste måltid, blodsukkerkontroll og å forsake søtsaker som jeg higet etter som en narkoman etter heroin...
Alt dette er helt borte, og om jeg ikke skulle gå ned et gram er kosten verd det kun pga dette!!!