[plastbox]

Opprinnelig lagt inn av Cassiopeia, her.

Du Julie, husk at det er lov å være glad i foreldra sine sjøl om en ikke liker dem eller det de gjør. - Og at du ikke trenger å like dem eller det de gjør sjøl om de er foreldra dine.

Jeg hadde ei periode der jeg slet med akkurat det der. Hvordan være glad i noen en ikke liker, eller som gjør ting en ikke liker?

Bare min (ikke alltid så) ydmyke mening igjen, men jeg må si meg dønn uenig. Som nevnt over kommer jeg fra en bakgrunn som flere ganger har fått mine nærmeste til å spørre hvordan jeg står oppreist, langt mindre fungerer normalt og er en all right fyr.

En person er summen av valgene man tar, og skulle de valgene være avskyelige er man på ingen måte forpliktet -hverken ovenfor seg selv eller personen det er snakk om- til å "være glad i". Hva foreldre angår.. blodsbånd gjør ikke en person til en forelder. Alt som kreves er 5 minutter i køya så er det nødvendige gjort for å opprette blodsbånd. Den som i allefall helhjertet forsøker å ta de rette valgene er den som fortjener din affeksjon, enten som forelder eller som venn.

For å si det veldig enkelt og kynisk: Om en person forårsaker deg mer sorg enn glede grunnet valg personen tar er det ingen grunn for deg å beholde den personen i livet ditt. Det vil utelukkende slite på deg, både mentalt og følelsesmessig. =/