[Echo]

Jeg er nok enig med sjuggerpløm. Hvis du forsøker å sette en grense så må du være den som holder ut lengst, ellers så trener du bare opp utholdenheten hans..

Kanskje du kan sette deg ned sammen med mannen din å finne ut av hva dere syns det haster mest med å gjøre noe med. Så bli enige om hva dere skal gjøre HVER ENESTE gang situasjonen oppstår. Så må dere gjennomføre dette begge to.

Jeg ville ha involvert storebror også, sånn at han visste hva dere drev med og at han kanskje måtte vente/sitte alene litt mens dere holdt på med lillebror sånn at han ikke blir lei seg over at dere bruker all tiden på lillebror en periode.

Jeg tror det ville vært lurt å lage et belønningssystem for begge to. Storebror kan jo kanskje opparbeide seg noen klistremerker/poeng hver gang f.eks gjør noe annet (et eller annet konkret som dere har funnet frem til) enn å dytte til broren sin i en sånn situasjon hvor broren ødelegger for han. Så kunne han jo kanskje få en kinotur/tur i svømmehallen/ eller noe annet han har lyst på med pappa eller mamma når han hadde fått seg et visst antall poeng. Så gjør man det samme med lillebror, finn ut hvordan dere vil at han skal oppføre seg i de situasjonene dere har valgt ut og belønn han for det.

Jeg ville ikke ha bekymret meg så veldig for at han klikker når han ikke får viljen sin, det er jo på en måte taktikken hans som virker helt utmerket. Han kommer til å gi seg med det dersom han ikke får noe ut av det.

Det må ikke bli sånn at man sier nå får du ikke belønningen/klistremerket fordi du oppfører seg sånn, da kan det bli en form for straff og det kommer nok ikke til å virke. Du må ikke fjerne opptjente poeng fordi nå var du "slem". Det blir også straff.

Det er viktig at man lager et "opplegg" som man kan lykkes fort med, sånn at man mestrer og får premien sin raskt i starten. Så må man hele tiden sørge for at det "lønner" seg å oppføre seg bra, da har man det hyggelig sammen og ting blir mye bedre for alle. Man må rett og slett bare blåse i at den positive endringen i starten kommer av at man ønsker seg de belønningene. Etterhvert som man blir flinkere trenger man ikke belønningene på samme måte lenger heller, da har man lært at det er mye hyggeligere når man oppfører seg som man skal.

Hvis du prøver, må dere være konsekvente hele veien og ikke sprekke fordi dere ikke rakk det, skulle noe annet eller at det rett og slett ble for flaut ( i butikken eller noe). Det er ikke noe vits i å sette en grense dersom man ikke gjennomfører den. Den belønningen kan heller ikke vente, den må komme med en gang med så små barn.

Lykke til, uansett hva du velger!