[MissPivotal]

Jeg ble overvektig i to puljer. For det første. Hjemme var det veldig kontroll på maten. Jeg tror kanskje det hadde med økonomi å gjøre, jeg vet ikke. Det var alltid "to kjøttkaker til hver", eller "tre pannekaker til hver", eller "et stykke kjøtt til hver". Samtidig var det alltid lørdagskos, der mamma lagde pizza med chips og brus til, og det ble fokusert så mye på at kos=god mat. Når jeg plutselig flytter for meg selv som 15-åring, var det helt utrolig luksus å kunne bestemme selv hva jeg skulle spise. FIRE kjøttkaker! BARE til meg! La et dårlig grunnlag det året jeg var 15-16.

For det andre. Da jeg var 16 ble jeg sammen med en mann som var fem år eldre enn meg. Jeg skal ikke plage dere med detaljene, men han var fysisk og psykisk ond mot meg. Jeg var sammen med han i tre år, og på den tiden gikk jeg fra å være en slank og flott jente til å være svært overvektig. Både fordi jeg søkte trøst i det eneste jeg kunne kontrollere, maten, og fordi han presset meg til å bli større sånn at ikke andre menn skulle vise meg så mye oppmerksomhet. Årene etter at det ble slutt var jeg en skygge av meg selv, men store problemer med angst og depresjoner. Familien min oppførte seg som om jeg bare var lat eller dum som hadde blitt stor, og vennene mine sa lite. Jeg jobbet sakte men sikkert mot å bli en "egen person" igjen, i stedet for kun produktet av en annens vilje, og når jeg fikk til det så begynte prosessen med å like denne personen. Nå er jeg blitt så glad i meg selv at jeg ikke lenger vil gjøre dette mot meg selv. Og med dette, så mener jeg ikke passe på meg selv helsemessig. Etter at jeg kom dit har jeg prøvd litt forskjellig med varierende resultat, og nå prøver jeg ketolysekuren med håp om at det skal bli min siste slankekur