[Ellep]

Opprinnelig lagt inn av David, her.

Ellep,

dette er tredje gang jeg legger om til lavkarbo. De to første rundene ble avsluttet fordi jeg sprakk for ofte, så nå er jeg relativt streng med meg sjøl. Nå har jeg holdt på siden nyttår, og er bestemt på at jeg ikke skal tilbake til potetgull, pommes frites og pizza som hverdagsmat. Sprekkene kan jeg telle på en hånd, med unntak av ei uke i sommer på ferie med familie, hvor det var vanskelig å leve LCHF.

Min motivasjon bestå r i at jeg vet at om jeg sprekker med en pose potetgull, pommes frites e.l., så tar det minst en uke før vekta igjen går nedover. Det gidder jeg ikke oppleve ofte... Jeg passer på å planlegge nøye måltidene, slik at jeg skal slippe å måtte havne i slike situasjoner. Nå har jeg også gått ned så mye at folk rundt meg skjønner at jeg er bevisst maten jeg putter i meg, og slipper kakepress.

Det er også mye motivasjon i å hive for store klær!

Og det er rart med det, jeg som elsket pasta før...nå smaker det bare mel. Dessuten er jo egentlig nystekt ribbe med hvitløkssmør mye bedre!

Hei
Jeg har også prøvd lavkarbo før. Kjørte ekstrem fra spisdegslank.no. Virket utrolig bra. Gikk ned 7,9 kg første uka Helt utrolig. Men siden jeg har vært nyredonor og urinsyren føyk i været, la fastlegen ned forbud.
Blei deppa og kiloene føk opp igjen. Heldigvis klarte jeg å stoppe noen kilo før jeg var tilbake. Nå prøver jeg å ta det roligere og spise meg mett, men etter hvert som vektnedgangen går saktere merker jeg at jeg automatisk spiser mindre og mindre for å holde vekttapet gående.
Jeg må prøve å konsentrere meg om to ting: Fokus og tålmdighet. Det siste er nok min store svakhet. Jeg takler dårlig å stå stille en uke, så jeg veier med hver dag for å følge med. Går det dårlig, kjører jeg har hardt mot mandagene som er veiedag.
Men merker det på klærne nå, får ta en titt i skapet, kanskje det ligger litt ekstra motivasjon der....