[Cyan]

Opprinnelig lagt inn av hope4me, her.

jeg har 65 kilo og gå ned, skal ned fra 111 kilo til 55. Det er min normal vekt i følge mbi.
fyfaen sier jeg bare,,,gruer meg som bare det..halve meg blir borte men igjen så var det min egen feil jeg ble slik føler meg helt forferdelig og tykk! har samboer men han ser ikke på meg lengre, uff ingen god sirkel og være inne i. Jeg står enda ved start streken men jeg SKAL ned, jeg må ta meg selv i sammen
Til dere andre jenter, stå på dere er flinke!!

Man trenger jo ikke å gå ned til normal BMI dersom det er noe man ikke vil. Når man har og har hatt så mye å drasse på som oss så har man som regel en høy andel muskler. Det er jo i realiteten reneste styrketreningen å gå rundt med flere titalls kilo ekstra fett Selv var jeg på Lindbergklinikken og fikk målt kroppssammensetningen. Vekta der fortalte meg at min normalvekt var 62 kilo, som da ville tilsi at jeg måtte gå ned 50 kilo. Legen tok en titt på muskelmassen min og satte en strek over normalvekta og sa at så lenge jeg opprettholder muskelmassen behøver jeg bare gå ned til ca 80 kilo (for helsa sin del). Siden jeg regner med at noe muskler vil forsvinne på veien har jeg satt meg et mål på 75 kilo. Det høres straks mer overkommelig ut å "bare" skulle gå ned 38 kilo fremfor 50. Før den tid har jeg satt meg delmål for hvert titall som jeg skal ned, og det er de jeg fokuserer på, og ikke det endelige målet mitt. Da føles det hele mye mer overkommelig

Nå prater jeg meg bort her, men poenget mitt var at man ikke skal se seg blind på BMI. Det viktigste er å komme seg ned til forsvarlig vekt helsemessig, og den trenger ikke å ligge innenfor normal BMI da den ikke tar noen som helst hensyn til muskelmasse, som hos svært overvektige folk oftest er ganske så stor. Jeg vil anbefale alle som har muligheten om å få tatt en kroppsanalyse ved jevne mellomrom. Det gir et så mye mer riktig bilde enn en vanlig badevekt.

Når man har kommet seg ned i forsvarlig vekt kan man begynne å tenke på det estetiske. Noen er kanskje fornøyde, andre igjen vil videre nedover. Kanskje vil jeg selv prøve å komme meg ned på 60-tallet når jeg en gang har nådd det jeg har satt som mål nå. Det får tiden vise. Men akkurat nå fokuserer jeg kun på det titallet jeg befinner meg på nå og på å forlate det, for selv om det er langt igjen til målet så vet jeg at for hvert eneste kilo jeg kvitter meg med gjør godt for helsa mi