[Pruttilutt]

Kjære Bente.

Jeg kan ikke stort om kjærlighetens gode sider, men baksiden av ganske mye har jeg tilegnet meg. Jeg gjør meg mange tanker om egne erfaringer; ser sammenheng i følelser, situasjoner, og øver meg på å stå i det. Lærer meg å kle på meg den selvlagde og innøvde masken. Høylydte samtaler med meg selv, stemmen min som sier at jeg er verdt, jeg er et menneske av verdi. Ingen skal få trykke meg ned; uærlige venner, mistro, dårlige familiære relasjoner, intriger, dårlig kjærlighet, hjertesmerte... Det er uhorvelig uheldig at du må forholde deg til han på en sådan måte, men styrken din ligger i at du gjør det, klarer det og overvinner det! Det er nok ikke lett for han heller; flotte damen som kler på seg den lekre kroppen,han ser jo hver gang hva han har mistet. Du mistet ikke han-det var bare ikke meningen.

Glad i deg!