[amritam]

Sakset fra
http://kostreform.blogs.capasitlabs....o3minutter.pdf
:

Hvorfor*virker*det*
**og*hvordan?*
Dette handler*ikke om kalorier inn og ut.
Kalorier*er*et mål på*energi og*fungerer*best*
om man*skal bruke det*til brensel. Kroppen*er*
mer*komplisert*enn*det, for*det*er*mye annet
som spiller*inn.*Som for*eksempel hormoner.*
Det viktigste*hormonet for*vekten*er insulin.*
Insulinets*oppgave*nr.*1*er å transportere*
glukose*(sukker) inn*i cellene,*der*den*brukes*
til energi. Insulinets oppgave nr. 2 er å*
omdanne og lagre sukkeret som glykogen i
leveren og fett i fettcellene.
Hormonet glukagon er*kroppens*budbringer*
som gir*ordre*om å forbrenne*–*eller*bruke fett.
Når*insulinnivået er lavt i lang*nok*tid om*
gangen, frigjøres glukagon som*begynner*å*
forbrenne fett.
Med dagens*anbefalinger*fra Statens
Ernæringsråd, og*ulike dietter*hvor*man*skal
spise*karbohydratrik*kost*6***8 ganger*om*
dagen,*vil aldri glukagonet*bli frigjort. Insulinet*
”låser” fettcellene*så*lenge blodsukkeret er høyt
og*ustabilt.
Det har*vist seg at*fete*personer vanligvis*har*
høye nivåer*av*insulin*i blodet,*og*slanke
personer*har lave*nivåer. Store*mengder insulin*
i blodet*fører i lengden*til vektoppgang i form*
av*fett. Tilstrekkelig*lave nivåer har*motsatt
effekt, og*gir vektnedgang.*Fettcellene vil da*
langsomt*avgi sitt innhold til blodet og tar*ikke*
opp*næring, som igjen fører*til at*de krymper.
Denne frisettingen sørger*for solid næring for*
kroppen, og man*har*derfor*lettere for*å holde*
seg*mett*lenger.
Man*kan*selv påvirke*mengden*av*insulin*i
kroppen relativt enkelt gjennom*maten man*
spiser.*Et*høyt*innhold av sukker*eller*andre*
karbohydrater*i maten,*gir*en*rask*stigning av*
insulin*i blodet.*Fett og*protein*gir normalt*langt*
fra*samme*stimulering*av insulinproduksjonen.*
Dette er*årsaken*til at*et*kosthold*bestående*av*
tilstrekkelig*lavt nivå*av karbohydrater*hos
overvektige normalt gir*vektnedgang.