[oppavsofaen]

Nå er ikke jeg superovervektig (75 kg), men mitt problem har vært at jeg ser på mat som belønning. Jeg trenger mat for å kose meg. Er det en god TVkveld ellr film på gang som jeg har sett frem til, må jeg ha god mat eller snop i tillegg for den ultimate opplevelsen. Noen ganger gleder jeg meg mer til godteriet enn til filmen.

Når jeg etterhvert klarte å tenke at mat er bare noe man trenger for å fungere i hverdagen, at jeg ikke MÅ ha mat for å kose meg, så ble det mye enklere. Man gjør mat til en "bigger deal" enn det egentlig er.