[Lindemor]

Opprinnelig lagt inn av LadyLike, her.

Jeg går alltid ut med body, som strammer inn magen fordi jeg ser så godt til magen selv. Når jeg har på meg strømpebukse og en lang genser, så er alltid hoftene mine for store til at jeg orker å gå ut slik. Har alltid hat former, men nå er jo hoftene ekstreme :P

Jeg har rett og slett mistet troen på at jeg kan se fin ut, at noen kan synes jeg er fin. Har streng tatt aldri følt meg særlig pen, men når jeg var ung var jeg tynn så jeg slapp å bruke krefter på det også. Så nå sliter jeg med å akseptere hvordan jeg ser ut, spesielt siden jeg aldri vil få samme kroppen som før. Det sliter utrolig på meg, derfor tar jeg også så hardt på det at jeg ikke går ned så fort som jeg hadde håpet.

Kjære Ladylike!

Aller først; så fint at du klarer å være så ærlig overfor deg selv og faktisk få det ned på papiret! Det i seg selv er jammen ikke helt enkelt og jeg synes du gjør en kjempejobb både med dette og den veien du går nå ved å ta tak i kosthold, trening og det hele.

Det første som slår meg når jeg leser det du har skrevet er at du er altfor streng med deg selv. Du kritiserer og tror faktisk ikke at du, deg, har mulighet for å se bra ut. Vet du hvor det å se bra ut kommer fra? Det er den indre kilden... gløden i øynene... smilet om munnen....en hyggelig kommentar til andre og ikke minst mange hyggelige kommentarer til seg selv. Selvkritikk kan være vel og bra det i riktig monn, men ikke når det trekker en selv ned slik du her forteller om.

Det er ikke det minste rart at du føler du går en tung vei nå. Kjære venn.... det du forteller er jo at du egentlig ikke har troen på deg selv i forhold til det å leve i den kroppen som er deg.

Her må det jobbes. Du må begynne å ta til deg det din kjære forteller deg og du må forsøke å være snillere med deg selv. Kanskje kan det være et greit sted å begynne med to enkle triks?

Når du ser deg selv i speilet så smil til deg selv og fortell deg selv at du er bra nok. Akkurat som du er. Det kan sikkert virke merkelig å gjøre dette, men det er utrolig hvor stor tankens kraft er! Ved å akseptere seg selv får man en indre kilde som hjelper en videre.

Et triks til er at hver dag når du legger deg så tenk på en liten ting i hverdagen som får deg til å smile. Noe du verdsetter. Noe som gir deg noe fint.

Jo mer en klarer å fokusere på det som er bra, jo lettere er det å forandre det en ønsker å forandre og det en bør forandre for å få det bedre med seg selv.

Til slutt vil jeg si at bare det å bestemme seg for å gjøre noe som er bra for seg selv, kostendring og trening, så er en godt igang med en endring som faktisk er å være snill med seg selv!

Kjære venn... start der. Vær snillere med deg selv for uansett er du unik og fantastisk. Du ER bra nok. Uansett. Akkurat som du er.

(Alt dette er skrevet like mye til meg selv som til deg ser jeg, men vi klarer det. Ikke sant?!)