[Summer]

Jeg vil gjerne få påstå at alle spiser etter følelsene sine.

Vi vil ha noe søtt, for det får oss til å føle glede, vi vil ha noe som smaker godt for da gleder vi oss over maten, når vi skal kooose oss, så lager vi noe riktig godt å spise. Skal vi være luskuriøse kjøper vi noe ekslusiv mat og skjemmer oss selv litt bort og får følelsen av glede og verdifullhet.

Veldig mange av oss spiser også for å døyve følelser. Vi føler et sug, et tomrom, og innbiller oss at vi er sultne,- men mat, det har vi ikke lyst på. Det må være sjokolade eller chips. Kansje en skikkelig fet pizza. Så føler vi oss litt bedre da, når vi har gitt kroppen noe annet å jobbe med, og vi kansje også har fått litt sukker-rus. (Seriøst: etter en periode på en måned uten sukker, og inntak av 4 ruter 70% sjokolade, så sto jeg og fniste hysterisk på kjøkkengulvet,- skulle nesten tro jeg hadde to glass vin innabords...)

Dersom man vet hva som er bra for kroppen og likevel spiser det en vet ikke er bra for kroppen, så vil jeg påstå man spiser med følelsene. Hvorfor ellers skulle en være selvdestruktiv? Nå mener jeg ikke at det alltid er selvdestruktivt å ha en utskjeielse, men jeg mener likefullt at utskjeielsen er følelsesmessig motivert.