Sv: Hvordan tar du innblanding fra andre?
Takk for at dere støtter meg. Jeg har avvist henne mange ganger i perioder. Hun går ikke i tenkeboksen av det fordi hun ser ikke seg selv utenfra, men det hjelper ørlite grann å si ifra at det hun sier sårer og at hun må slutt å kritisere etc. Hun kaller seg selv impulsiv, jeg vil si hun hele tiden sier det hun tenker uten sperrer. Og det er mye kjedelig som renner ut. Jeg har sagt ifra idag at jeg ikke kan ha kontakt med henne når hun er sånn, og hun lovte å prøve å skjerpe seg. Jeg ble overrasket over at hun ville høre meg ferdig og ikke legge skyld på andre. Ja, det er av barmhjertighet for henne jeg ser henne mye mer enn ønskelig. Hun har lite venninner, er fullstendig ubehjelpelig med å ta vare på seg selv og å vite hvordan hun skal takle sosiale og praktiske ting. Har hun kjæreste betyr jeg null. Da tar hun aldri kontakt. Da kan hun støtte seg til han. jg har ikke noe imot å gi henne tips om hva hun kan gjøre for egen helse etc, men liker dårlig at hun kommer til meg svak og redd og klamrende. Da har jeg ikke medfølelse selv om hun sikkert på den måten trygler om nettop det, men reagerer istedet med sinne fordi hun er så engstelig og svak. Det er så rart å se henne sånn når jeg vet hvor sterk og sta og slem hun var som yngre mot meg. Vel, vel, det var mor Jeg må få henne ut av systemet. Hennes redsel for fedme og kritikk på utseende sitter bak brystet mitt akkurat som hos henne og hindrer oss i å puste/leve fritt. Jeg innså idag at min forakt for fedme ikke var min men hennes. Jeg så hvor pent lubbenhet er. Kropp er pent, ferdig med det. Men hun som var modell som ung og ikke har så mye mellom ørene å komme med mener utseende er svært vikktig for å ha noe bra i det hele tatt. Ja ja, det var mor i mine øyne Takk igjen. Jeg får akupunktur for tiden og det skyller ut mye gammelt rask.
|