Sv: Septemberskravletråden 30+
Sambuaren min er bekymra fordi eg et så "lite" for tida. Prøvar å forklare at eg har periodar der eg et mykje og periodar der eg et heller lite. Men det er rett og slett fordi eg ikkje er særleg sulten og et fett som kompenserar. Reknar med han samanliknar det med megden eg åt før LK, og la oss sei at eg ikkje var sjenert i matveien då..
Det er for all del fint at han bryr seg om korleis eg har det og visar omsorg på denne måten, men det ser ut til at han har litt vanskar med å forstå at matlysta mi varierar såpassa.
Kva kan eg sei for å få han til å slutte å bekymre seg?
__________________
Har du en hage og et bibliotek, da mangler du intet. (Marcus Tullius Cicero)
|