[smgj]

Jeg synes det virker som at du har kommet langt i å se henne uten å la dine følelser komme i veien...? Men du trenger kanskje hjelp til å innse at hennes meninger faktisk ikke betyr noe lenger. Du er et voksent, selvstendig individ som takler ditt liv, gjør deg opp dine egne meninger og tar dine avgjørelser, opp- og nedturer med selvstendighet og står kun til ansvar for deg selv.
Det er sjelden jeg har lyst til å anbefale psykolog, men i dette tilfellet har jeg lyst. Jeg trengte selv en sånn for å fortelle meg noe jeg egentlig visste for lenge siden på en sånn måte at jeg "trodde" på det fullt ut. Og det ga meg en befrielse som lot meg komme videre.
Behold gjerne kontakten med henne - eller la den kjølne innimellom etter hva du føler for, men fortsett for all del å stole på deg selv - at det du gjør er riktig for deg og at du har sterk nok rygg til å bære både riktige og feil avgjørelser. Når du gjør det vil du oppdage at hennes ord faktisk bare er ord... og kanskje også ha større overskudd og medlidenhet når hun er redd, uselvstendig og klamrer. Når hun er sånn, nå - så tror jeg ikke du skal forvente at hun "blir voksen" - bare innse at "sånn er hun" og innrette din nærhet/aavstand til henne ut fra hva du føler er riktig.

Selvstendighet gir styrke. *klem*