[Cherry]

Jeg har ifølge legen min en spiseforstyrrelse. Han definerer min spiseforstyrrelse som en forstyrrende trang og behov for å spise sunt og trene mye. Han har i den uttalelsen rett, men da er det ikke tatt hensyn til nyansene i min "forstyrrelse", nemlig at jeg kan spise usunt om jeg vil, jeg bare velger å ikke gjøre det altfor ofte. Derav er jeg ikke så "forstyrret" som den første setningen får det til å høres ut som, og det er legen også enig.

Det er nyanser i alt man sier og alt man gjør. Alt er ikke enten eller. Å velge å søke GB er etter min mening ikke å gi opp, eller å velge den letteste utveien. Det er å ta ett bevisst valg for å hjelpe seg selv, og det står det respekt i. For 99% av de som ber om slankeoperasjon tror jeg heller ikke at det å be om dette er noe lett valg. Det kjennes nok litt fornedrende å måtte innrømme ovenfor noen at man er for stor og at man trenger hjelp.

Alle greier ikke å hjelpe seg selv med kosthold og evt. mosjon. Det kommer til ett punkt hvor det viser seg at dette bare ikke går. Det finnes grenser for hvor lenge man skal møtte behøve å pine seg for å se om det kanskje går, eller hvor mange metoder, endringer og mønstre man skal endre for å finne det som kroppen responderer på. Alle greier det ikke. Alle skal kunne gå ned på lavkaloridietter fordi ett kaloriunderskudd er ett "ubestridt faktum" for å gå ned, men ikke alle gjør det. Noen av oss vet jo også at næringssammensetningen har stor betydning.

Jeg leter etter en begrunnelse for hvorfor slankeoperasjoner skal være demotiverende, men jeg finner ingen. Motivasjonen bør være at andre mennesker tar ansvar for sin egen helse. Motivasjonen bør ligge i også de hundretalls og tusentalls suksesshistoriene som innebærer vellykket vektreduksjon på både lavkarbo og lavkalori. If I can do it, so can you. Hvorfor ilegge demotivasjon til ett par historier om slankeoperasjoner når du kan motiveres av x antall andre historier.

Mange kommer inn her, nye og ferske på lavkarbokost, fryktelig demotiverte fordi de ikke kan spise ditt og datt. "Dette blir ikke gå" eller "hvordan i all verden klarer dere uten ditt og datt" er ofte gjengangere. Svarene er ofte at man heller kan fokusere på det man kan spise. Hvorfor? Fordi der er brikken til motivasjonen. Om noe demotiverer deg, eliminer den brikken og fokuser på det som motiverer. Lykken til suksess ligger i å finne de triggerende som gjør deg motivert.