[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

men i mellomtida da, husker du å se lyspunktene eller bare venter du på gullet i enden av regnbuen?
For det er jo ofte det som skjer, at vi blir så opphaldet i hvor mye bedre alt skal bli når vi får begynt på lavkarbo, når vi går ned, når vi får operasjon, når vi vinner i lotto... Hva som helst... At livet gikk uten at vi merket det. Og så ble det kanskje ikke så fantastisk som vi trodde. Så leter vi etter neste gullkiste i enden av en annen regnbue... mens livet og dagene går.
(dette gjelder ikke spesifikt Kitt, men generellt!)

Du trenger så absolutt ikke bekymre deg for meg, Carisma.
Jeg er til tross for en del helseutfordringer et av de lykkeligste menneskene jeg kjenner. Jeg har en mann som elsker meg ubetinget og to flotte unger som vokser og trives akkurat som unger skal.
Det skal veldig lite til for å glede meg og det kommer nok ikke til å forandre seg selv om jeg blir 40- 50kg lettere!
Mitt ønske for livet mitt etter en såpass stor vektnedgang, er å kunne delta mer aktivt i mitt eget liv med bedre helse og gode utsikter til et langt liv sammen med mine kjære!

"Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet!" var det noen som sa. Mange bør lære av det. Jeg er ikke an av dem!