[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Supera, her.

Jeg tror det gikk mest på misforståelser. Kort fortalt: Den ene siden trodde at den andre siden sa at barn MÅTTE ha karbohydrater, og den andre siden trodde at den ene siden sa at man mishandlet barna hvis de fikk litt frukt og yoghurt og slikt. Og det virket som at den andre siden trodde at den ene siden mente at barna aldri skulle få smake på høykarbomat i det hele tatt. Vi har diskutert og kommet frem til at vi ikke er sååå langt fra hverandre som vi trodde.

Jeg er overbevist om at friske barn KAN fint gå på streng lavkarbo, men at de ikke MÅ. Så lenge man får i seg de vitaminer og mineraler som trengs, hva skal man med karbohydrater. Jeg er for forebygging gjennom mat. Man trenger ikke å vente til barnet har blitt sykt for å gi det sunn mat vel? Ja, jeg er en av de barnløse som synser. Hvis jeg noen gang får barn, så kommer jeg til å gi dem maten jeg er mener er sunn til hverdags. Kanskje litt frukt, smågodt eller chips til lørdagsgodt og jeg kommer ikke til å nekte dem kake når det tilbys. Om de spiser brødskiver hos venner: so what? Jeg kommer ikke til å gjøre noe nummer ut av det. Det er ikke snakk om å være fanatisk, men å fokusere på mat som jeg er overbevist om at er sunn i hverdagen. Jeg ser ikke hva som skal være galt i det. Foreldre som tror at grove brødskiver til alle måltider bortsett fra middag er sunt, gir barna sine det og ikke seigmenn til frokost, lunsj og kvelds vel? For å sette det litt på spissen.

Friske barn trenger ikke å være så strenge som tilnærmet null gram karbohydrater. Barn tåler mer karbohydrater enn voksne siden insulinstrikket ikke har blitt tøyet like mye og barn er som regel veldig aktive og bruker mer av karbohydratene. Og flere folkegrupper spiser jo slik hele livet og de har ikke diabetes, overvekt, undervekt (så lenge de får i seg nok mat da), ADHD, hjertesykdom og slikt som vi anser som "epidemier" fordi det er så utbredt i den vestlige verden. Jeg har sett flere innlegg her om barn som blir snillere på lavkarbo. Jevnere humør og sånt.

Jeg vet om ei som har veldig sterke meninger om raffinerte karbohydrater. Uraffinerte karbohydrater synes hun er helt OK. Hun baker sine egne brød med speltmel og søter med lønnesirup. Ett av barna hennes spiste en gang på en vanlig brødskive i barnehagen (hun jobber der, men i en annen avdeling). Da hun så det slo hun brødskiva ut av hendene hans! Da snakker vi fanatisk... Som om en brødskive skulle skade...

Jeg orker ikke engasjere meg så ille i denna barnekostholdsdiskusjonen lenger. Den er liksom over for mitt vedkommende. Det var visse på den tiden som mente at bær og nøtter var så langt man måtte trekke det når det gjaldt barns kosthold, så det var nok visse ekstreme meninger ute og gikk der.

Har ikke noe i mot at folk uten barn engasjerer seg i den altså, men er jo litt påfallende at folk uten barn skal ha så mange meninger om nettopp dette Akkurat som andre skal ha meninger om en hel masse andre ting de overhodet ikke har noe praktisk erfaring med. Folk må gjerne ha teorien i orden, men det er desverre praksisen vi må forholde oss til, til syvende og sist.

Barn kan sikkert spise ketogent, for all del. Ser ikke at noen av legene eller "guruene" som er pro lavkarbo mener at dette er noe å satse på, så da forholder jeg meg til det.