[Linjemannen]

Takk for gode tilbakemeldinger.


Joda - jeg kan lage hamburgere, men som jeg var innom så er jeg ikke noe særlig på bakingen, eksperimenteringen og det der. Og - noe av poenget var nettopp at jeg ikke er så sugen på burgere, kaker, og snacks at jeg gidder. Jeg er altså veldig heldig på den måten, synes jeg. (Og veldig lat på bakingen, vil vel noen si.)


Om det er noe jeg savner, så måtte det være tortillalefser som jeg kunne handle inn - ikke bake selv. Det handler i første rekke om at det er veldig sosial mat på lørdagskvelden. Etter å ha surfet litt rundt ser jeg at det en gang i tiden var noen som hadde slike tortillalefser for salg - fra US opprinnelig tror jeg, men har ikke funnet noen norske leverandører av dette. Tips mottaes med takk!


Når jeg gav tråden tittel Underlige Verden - så er det rett og slett fordi at jeg begriper nå at jeg før begrep veldig lite. Har tidligere trent, vært i bra form - men har i perioder også vært overvektig og lat. Forrige gang jeg tok av i området 20 kg, så gjorde jeg det på lavkalori regime. Det er 7 år siden og jeg husker enda at jeg den gang stort sett gikk å gledet meg til jeg skulle kunne komme over på et vedlikeholdskosthold, slik at jeg slapp alltid å være sulten, fysen og/eller slapp. Viljestyrke er en avgjørende ingrediens i enhver livstilsendring, men for folk på lavkaloridietter så er det forferdelig krevende å holde ut.

Den gang for 7 år siden gikk jeg for hurtig ned i vekt, og svidde av både muskelmasse, men også styrken i det jeg tror legevitenskapen kaller ligamentene - leddbånd, bindevev og sener. Det gav det resultat at ryggen fikk seg en kraftig smell når jeg stod på ski. I en slak kurve nedover fjellet - i høy fart - så sa det plutselig bare pang. Det artet seg som en prolaps, men var ikke det. Resultatet ble at jeg måtte holde meg i ro i noen måneder, hadde smerter og dermed mistet jeg moment på livstilsendringen.

Nå har jeg jo også tatt av mange kg på kort tid, men føler meg tryggere på at jeg ikke har mistet så mye av styrken i kroppen. Motbakketrening er bra både cardiovaskulært og i forhold til styrke. Dessuten spiser jeg nå langt mer proteiner enn hva jeg gjorde den gang.

Når jeg synes det er underlig det hele - så er det fordi jeg dengang for 7 år siden brukte mye tid og krefter på å sette meg inn i ernæringsfysiologi og hadde et godt overblikk over hva som var anbefalt. Atikins-gjengen var såvidt begynt å få fotfeste på ulike treningsforum, men de fikk stadig vekk juliing av meg og mine likesinnede. "Et balansert kosthold med et prosentvis høyt innhold av lange karbohydrater var det eneste saliggjørende." Dette skev vi og forfektet med fynd og klem - med bakgrunn i bøker, artikler og annerkjent ekspertise. Samtidig var jeg sulten og gledet meg til klokken ble 20.00 for da ventet en liten skål med müsli med rosiner og banan på toppen. (Idag vet jeg at den skålen var rene gifta! Den kicket blodsukkeret rett i taket og når klokken ble 23.00 var jeg like sulten igjen.)

For å si det med de beste ekspertene - enten de er på den ene eller andre siden av lavkarbogjerdet - lytt til din egen kropp og ta signalene den gir deg på alvor. Det var vel noe av det jeg ikke gjorde dengang, men som det er langt enklere å gjøre denne gang. Jeg er ikke konstant sulten, jeg har ikke søtsug - jeg er mett og unner meg både peanøtter og noen ruter med 70% sjokolade om jeg får lyst på det. Om kroppen fortalte meg at jeg burde drikke et par svære glass med appelsinjuice om morgenen, ja, så hadde jeg vel merket det nå etterhvert?

Det er underlig å gå så ubesværet fra en skråsikkerhet og rett over i en diamentralt annen skråsikkerhet. Så får jeg bare passe meg da, for ikke å bli like skråsikker også på andres vegne, for det er en skikkelig uting.