[Linjemannen]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Bedre å spise litt mer karbo hver dag, av grønnsaker, poteter, nøtter, rå sjokolade etc.

Jeg kan ikke støtte meg på noe vitenskapelig her, men jeg stiller meg bak dette. Det virker veldig fornuftig.

Om en holder seg rundt 70 - 100 gram karbs pr. dag - så tror jeg det vil gå greit. En må selvsagt ha et blikk på kcal også - men en kan nok fint ha en spisedag i uken hvor en blåser taket av kcal tellinga, bare en holder seg noenlunde innenfor 70 til 100 grams regelen på karbs.

Selv er jeg et uforbedrerlig matvrak - det vil si at jeg elsker velsmakende mat, god drikke og gode venners lag. Så jeg ser mot samme utfordring som trådstarter her.

Vi er alle forskjellige men min erfaring er at en må bearbeide sine "demoner" mens en er på vei mot målet. Snop, kaker, chips - det er ikke lenger noen demoner for meg. Savner det ikke noe særlig. Iskrem derimot - det jobber jeg med å finne gode løsninger på, for jeg savner det og vet at jeg fort kan dette utpå.

Brødmat er jeg fostret opp på og selv om livstilsendringen min nå tilsier at jeg ikke savner det så fælt, så vet jeg at det ligger noen mønstre i underbevisstheten som vil gjøre det farefult å flørte for mye med denslags bakst. Men - det har jeg jobbet med. Lavkarbobrød gir meg en mulighet til å spise noen skiver hver dag om jeg måtte ønske det. Ihvertfall om det faktisk er som jeg tror - at et karboinntak på mellom 70 og 100 gram pr. dag, samt et blikk på kcal - vil kunne holde meg stabil på ønsket vekt. Nå er jeg heldig å bo i en større by hvor det selges gode lavkarbobrød på bakerutsalgene.

Poteter, ris, pasta - slikt er jo sosialt å høflig å kunne spise, må vite - men det går helt fint å spise LITT av dette om en er på besøk, på restaurant osv. (Pasta kan være vanskelig å begrense inntaket av siden det er en omsluttet del av matretten) Pizza likeens. Frukt - er det et savn? Vel - vi er alle forskjellige og jeg har personlig aldri vært noen stor fruktspiser, så for min del så er ikke det heller en demon.

Det jeg vil frem til er at det kan være et sjakktrekk å tenke nøye igjennom HVA som kommer til å få deg til å sprekke nå mens du fortsatt er så fokusert at du ikke sprekker. Være ærlig med seg selv og søke å fine de gode løsningene FØR en sprekker.

Livet er herlig og mat er en viktig faktor for nytelse - at en må endre livstil på grunn av overvekt og/eller medisinske utfordringer endrer IKKE på det faktum. Hør her: Jeg har ikke lyst å skrive på dette forumet om et år. Jeg har ikke lyst å tenke på lavkarbo-spørsmål om et år. Jeg har lyst at mitt forhold til mat skal være naturlig, preget av automatikk, faste mønstre, trifredshet og nytelse. Og jeg vil at det, helt umerkelig, skal virke til det beste for min egen helse og velferd. Skal jeg komme dit, så er det bare mine egne lyster, laster, behov og mønstre som kan adresseres - og det er utelukkende jeg som kan gjøre det. For jeg antar at når en er kommet så langt at en har nådd i mål med vektproblematikk, diabetes 2 regulering, blodtrykksregulering, kolestrolnivåer - så har en skaffet seg den kunnskapen som må til. Deretter blir det snakk om å optimalisere kostholdet til å ivareta både helse og nytelse.

...og oftere enn en kanskje kan tro, så er det to sider av samme sak!