Jeg var lettere sjokkert over denne siste mannens holdning til familien og til sin kone i særdeleshet. Jeg håper virkelig ikke han representerer det ypperste av amerikanske mannfolk. Man kan si mye rart om det programmet, at de får unger til å fremstå som små monstre, men det blir mer og mer tydelig at det er foreldrene som får dem til å bli sånn. Jeg får meg en tankevekker både titt og ofte jeg, med tanke på hvordan vi forholder oss til hverandre, mannen min og jeg. Til slutt må jeg få legge til at jeg er full av beundring over to av nannyene. Jeg synes de takler familiene på en fantastisk måte, og de glemmer aldri at det er hensynet til ungene som kommer først. Det er rørende å se hvor nært de knytter seg til barna og hvor fælt det er å dra fra dem.

Håper bare vi aldri trenger besøk av dem...