TvNorge.

Kona følte seg som alenemor for fem barn, fordi mannen aldri gjorde noe hjemme. Hans egne ord var "jeg er konge i mitt eget hus og lener meg tilbake for å overvåke kongeriket mitt". Skjedde det noe forlangte han alltid at kona skulle rydde opp, kjefte og straffe. Han kalte kona feit rett foran ungene, og selv om det var det eneste vi så hagler det sikkert fornærmelser rett som det er i den familien. Alle bannet noe forferdelig, og de slo og kløp hverandre titt og ofte. Ingen affeksjon, ingen ømhet. Den ene guttungen som avreagerte voldsomst fortalte etterhvert at han ikke trodde faren var glad i ham, at han ikke engang likte ham. Det endte med at nannyen skar tvert gjennom og sa at de trengte ekteskapsrådgivning, og at hun ikke kunne hjelpe dem. Dette var det verste hun hadde opplevd. De satte seg ned, foreldrene, og pratet, og var villige til å gjøre forandringer. Pappa'n satte seg ned med sønnen og fortalte at han var glad i ham, og at de sammen skulle gjøre sitt beste for å få familien til å fungere igjen.

Jeg er så glad for at de faktisk viste at arbeidet ikke var over, at en uke med nannyhjelp skulle utrette mirakler med alle. De skulle til rådgivning, og var klar over at arbeidet ikke var over.