[mamma_møø]

Opprinnelig lagt inn av Imse, her.

Klarer du å la være å ikke veie deg og bare spise riktig og fokusere på det positive du opplever?

Nå vet ikke jeg hvordan du opplever å gå over til lavkarbo.

Men dette overrasker meg like mye som jula kommer på kjerringa etter hver langvarig sprekk( jepp, jeg er et karbovrak uten like):

-Jeg er mett, hele tiden
-Jeg blir sjelden fysen og kan gå forbi sjokoladen på butikken og ikke tenke desperat at jeg MÅ ha, sjokoladen er der og roper for en gangs skyld ikke høyere enn gelantinen eller de frosne rekene.
- Magen buldrer ikke av luft og ikke vondt i magen etter hvert måltider som jeg har i perioder.
- Ikke løs mage og panikk fordi det ikke er toalett i nærheten.
-Jeg sover bedre
-De stinne fingrene blir myke med en gang
- Mindre leddverk

Du tar sikker peonget, jeg føler meg bedre.

Nå er jeg på lavkarbo igjen( som egentlig er mitt normale kosthold) og virkningen kom fort! Vekta har jeg knapt sett på, jeg har etter mange år klart å slutte å se på vekta og det føles ganske avslappende. Vekta går nok ned i sitt tempo, dette er ikke en slankekur( selv om jeg som deg har 70kg å ta av) i første hånd, det er en livstilendring som gjør meg helsemessig bedre.

Joda, søtsuget forsvant ganske fort, sulten er jeg i blant, men ikke som jeg var før. Spiser unektelig mye mindre nå enn på "vanlig" kosthold, spesielt om kveldene, jeg blir omtrent aldri sulten på kvelden lenger.

Men jeg er utålmodig, klarer ikke å overse vekta. Ikke enda i allefall. Kanskje på sikt. For meg er dette først og fremst en slankekur, om ikke en kur, så en livsstilsendring som vil hjelpe til å gå ned i vekt. Det er motivasjonen min, og det er der engasjementet ligger.