[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Linjemannen, her.

Face your demons, er det noe som heter. Men da må en nesten vite hvor de er og hvem de er.


Det jeg vil frem til er at for dem av oss som har vært så heldige å lykkes langt bedre enn vi egentlig hadde drømt om med kostholdsomlegging (og, ja, jeg er en av dem) så er det lett å tro at livet bare er en dans på roser. Men det er jo ikke bare det da...

Altså - gamle mønstre ligger godt rotfestet - omtrent som hestehov og løvetann i en gressplen. De spretter jo opp igjen neste vår, nesten uansett hva en har gjort. Slik er det nok også med "cravings", egne belønningssystemer, kos og lyster. Som du er inne på så er det viktig og riktig å fjerne de fysiologiske betingelsene for usunne "cravings" eksistensberettigelse. Men det er nok ikke nok bare å gjøre det.

En bør gå nøye igjennom sine egne "cravings" og prøve å finne ut hvorfor de er der og på hvilken måte de fungerer. Det handler også mye om psykologi. For noen blir det utenkelig å flørte med sjokolade, uansett hvor mørk den er. Alkoholikere bør heller ikke kose seg med et glass rødvin... For andre så er det kanskje mulig å spise 20 gram mørk sjokolade hver dag? For min egen del så vet jeg ikke enda... Så dette er et slags sånn face your demons opplegg for meg da.

Jupp. Det er definitivt individuelt og gjerne også forskjellig over tid. For meg ser det ut som at når man tar vekk mest mulig av det fysiske behovet (altså sørger for at man har nok vita-/mineraler) så er det psykiske håndterbart - og det er for meg lettere å leve med "litt" enn "uten". Men jeg må ha en bestemt mengde "litt" å forholde meg til, kjenner jeg.