[Qlio]

Jeg begynner virkelig å nærme meg flau over å si at jeg lever lavkarbo til tider. Dette fordi det har vært så mye snakk om det i media selvsagt, og hvermannsen har gjort seg opp en mening uten nok kunnskap (for det er ingen som leser bøker og undersøkelser, men tar det som står i avisene som god fisk).

Jeg har riktignok ikke så lang erfaring innen denne livsstilen, for det er en livsstil og ikke en slankekur for meg, men på disse månedene har jeg opplevd mer positivt enn negativt.


Positivt:
- sover bedre
- mer energi
- magen er ROLIG (dette er det viktigste for meg)
- aldri mer "hyrten og styrten" på do når man er på senter, butikker o.l. (god andreplass)
- ikke vondt i ledd (fibromyalgi + leddgikt lett form)

Negativt:
- andre ser skrått på meg og slenger teite kommentarer som "men kan du ikke spise det du, daaaaaaaaaaaa" og "herregud, nok en lavkarber" samt at jeg ødelegger kroppen min uten karbohydrater.

En dag fikk jeg egentlig nok av en venninne som hele tiden påpekte alt jeg IKKE kunne spise. Når jeg kom tilbake fra lunch spurte hun hva jeg hadde spist og jeg svarte brie med paprika på hjemmelagede knekkebrød (Nannahs, digger dem!) og at jeg hadde spist fløtegrøt med skikkelig smørøye til frokost. Hun ble helt sjokkert, og sa at hun jammen i meg drømte om slike måltider. Da kom min onde tvilling frem og serverte samme teite argument som tidligere nevnt:

Kan du ikke spise det du, daaaaaa?

Hvordan reagerer du og de rundt deg når du forteller at du går på lavkarbo?