[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Qlio, her.

Verste er venninner som baker og på død og liv vil ha meg til å smake hele tiden og som hele tiden påpeker hvor fælt jeg må ha det.

Jeg blir "spiss" av sånt og sier at når jeg ikke føler meg bra etter å ha spist det så ser jeg ingen grunn til å spise det oftere... Eller så sier jeg at "jeg hadde biff til lunch i dag, hva hadde du sa du? Trørt brød med svett ost, ja?"

Og så kan man jo alltids dra den med at sukker er avhengighetsskapende og fortrenger ordentlig mat... men det spørs jo hvor mye man ønsker å beholde vennskapet da..

Gode venne respekterer valgene dine - synes jeg. Det eneste jeg har måttet forsvare er totalavholds under candidadietten. Men de ga seg da også når jeg sa at å drikke kunne føre til "rykk tilbake til start"... Jeg tok med meg medbrakt mat da, til sosiale sammenhenger - eller spiste det jeg kunne når jeg visste at menyen ga åpning for det. Og så er det nok definitivt lettere når det er medisinsk begrunnet.