[josephin]

Jeg tenker også at det kanskje begynner å tippe litt langt hvis man begynner å føle vemmelse for å spise høykarbomat, og når ungene spiser det. Jeg har kanskje hatt tendensen jeg også, men tenker at det ønsker jeg ikke. Jeg ønsker ikke å bli fanatisk, og jeg kan være typen til å ta ting for langt. (Jeg hadde tendenser til spisevegring som ung voksen, og jeg kjenner kanskje igjen følelsen derfra.) Jeg ønsker ikke å bli slik at jeg ikke kan unne meg f.eks. en vaffel med rømme og syltetøy en sjelden gang i blant. Og når jeg først unner meg deg, ønsker jeg å nyte det.

Havregrøt, yoghurt, brød, osv er dessuten mat de aller fleste spiser og til og med tenker på som sunt, så å si at man føler vemmelse for å spise dette vil ganske sikkert bli oppfattet som å rakke ned på kostholdet til andre.

Å si at det det ikke frister å spise høykarbomat syns jeg derimot er helt legitimt. Det er det også å si at man føler ubehag hvis man spiser for mye høykarbomat.