[JanneBL]

Off, blir nesten litt trist når jeg leser alt dette. Familien min passer nemlig på en gutt på snart 9 å som bor i fosterhjem. Vi har han ca annenhver helg. Grunnen til at han havnet i fosterhjem er pga moren hadde sterke rusproblem. Han ble tidlig diagnostert med kraftig ADHD, og fikk tidlig kraftige medisiner. Aldri gøy å gi en liten gutt sterke medisiner, men i dette tilfelle var det ingen tvil om at det trengtes. Heldigvis har han kommet inn i en fantastisk familie, men allikevel er det nesten skummelt å se hvordan tilstanden hans forverrer seg... Det er nok ikke bare ADHD som er problemet heller. Han ble født mens moren fremdeles var rusavhengig, noe som sannsynligvis har preget, og vil prege han resten av livet. Han er en flott og omsorgsfull gutt, men kan ha et voldsomt temperament og være veldig "sjefete" når han er med unger på sin egen alder. Han er derimot helt fantastisk med små barn Det som skremmer meg er at han i det siste "detter" mer og mer ut. Blir helt fjern til tider. Samtidig som hukommelsen blir værre og værre. Er også flere andre ting han sliter med, som f.eks sengevæting mm. Kostholdet hans er vel for såvidt greit, men ganske høykarbo. Han liker heldigvis ikke snop, men det går en del i brus. Når det er middag er det ofte pasta, masse ketchup, pølser osv. Har vi grøt får han lov til å pøse på med sukker (mens jeg desperat prøver å nekte han det, sitter mamma å pappa å sier at det ikke er farlig med litt sukker ). Poenget mitt med denne altfor lange teksten er om noen tror at han kan bli bedre med rett kosthold? 100 % frisk blir han vel ikke men.. Han sliter veldig med å følge med på skolen også, eiger virkelig ikke konsentrasjonsevner. Grunnen til at jeg er så trist er jo fordi dette er jo ikke noe jeg har særlig stor makt over. Det er tross alt ikke min unge Men om dette er noe folk har erfaring med at virker, så syns jeg det er i alles interesser å prøve det ut i hvert fall