Plastbox: Ville bare fortelle en lykkelig "lsankehistorie" og hva som gjorde det for min del. Mulig den ikke ble oppfattet som lykkelig allikevel kanskje av mange her inne.
Det jeg derimot reagerte noe på var et utsagn som kan mistolkes (jeg sier kan), altså at jo mer du trener jo større sjanse er det for at man dauer tidligere enn de som ikke er over norm aktive på fysisk fostring...
Jeg skal nok ikke bestride statistikken din, det stemmer nok helt sikkert det du sier. Men jeg håper at de aller fleste som er i stand til det her inne er forkjempere for at å trene mye og jevnt sammen med et balansert kosthold gir livskvalitet (kanskje ikke livskvantitet...). Selv snakker jeg aldri vekt, slanking og kosthold med egne unger (jenter begge to, en i tenårene, den andre på vei). Oppfordrer de til mye trening og presser de nok til at de selv ser effekten. Snakker lite, eller ingenting om at dødeligheten for idrettsutøvere er vesentlig høyere enn om de ikke trener. Men er nøye med å ikke utsette de for urimelig press for noe de ikke vil selvsagt. De lever forøvrig ikke på lavkarbo, men spiser det de blir servert (lavkarbo middag, frokost og lunsj fikser de selv). Nå skal det også sies at de er så tynne at de begge ligger under percentilen ift alder, så at tykke foreldre har tykke barn gjelder ikke for vår del. Jeg får håpe at vårt kosthold og forhold til fysisk aktivitet vil være forebyggende for en lykkelig vekthistorie i fremtiden også :-)