[smgj]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Det er spennende det med sparemodusen. Det virker jo som at noen ikke opplever den uansett og at det hos noen ikke skal så mye til og at det hos noen skjer i en viss grad, uten helt shutdown liksom.

Skal det hjelpe å bare spise litt mer, eller er det mer som skal til?

Derom strides de lærde. Det finnes ikke noe enkelt svar som gjelder for alle, dessverre.

Jeg kan presentere iallfall 3 teorier jeg kjenner til.

1) Sparemodus avhenger av mengden kalorier i forhold til kaloribehov. Denne er man så sikker på som forskere klarer å bli. DVS at man ennå ikke har klart å motbevise den.

2) Sparemodus avhenger også av fordelingen i makronæringsstoffer. (Altså at dietter som isolert sett har nok kalorier muligens også kan føre til sparebluss om de er altfor skjeve. Man har forsøk som antyder at selv om det finnes nok kalorier så kan mangel på karbohydrater gi sparebluss over tid. ... ) Denne er anektdotisk sterkt støttet i høyfett-paleo-gruppene internasjonalt, men har færre støttende studier, selv om de finnes. Det diskuteres om grensen for karbohydrater ligger rundt ca 50 gram for mange. Men dette vil jo også være individuelt... og antakelig også en faktor av tid. Det er mye som kan gå bra i 1-2-5-7 måneder, som ikke går bra i årevis.

3) Sparemodus avhenger av mikronæringsstoffer. Denne teorien går ut på at ikke bare mangel på kalorier eller mangel på proteiner/fett/karbohydrater kan utløse sparemodus, men også at mangel på mikronæringsstoffer kan virke på samme måte. Denne har jeg ikke sett studier om, bare framkastet som en teori.

Hvilke av disse teoriene som er "sannheten" - og sannheten for akkurat den enkelte - er ikke godt å si. Uansett kan de være greie å ha i bakhodet når ting står stille.