Økt insulinfølsomhet i musklene er jo et relativt godt argument for å trene. Jeg er vel ikke akkurat kjent for å være noen treningsnarkoman her inne, men jeg er veldig for utvunget fysisk fostring i hverdagen der man finner det, og går i godt sig 30-60 minutter så godt som hver dag. Jeg forsøker i tillegg å trene en runde yoga så ofte jeg kan, og da tar jeg både planke og sideplanke. Det er hardt, men likevel deilig hardt, særlig om man passer på å puste skikkelig. Jeg tviler på at jeg noengang kommer til å trene med vekter, men med den lille treningsformen jeg bedriver er jeg min egen vekt, og det er jo ikke verst bare det, jeg veier jo drøyt søtti kilo.
