[Krøllerellerei]

Opprinnelig lagt inn av teleslynga, her.

Jeg leser og leser for å hente inspirasjon og oppmuntring og er så imponert over alle dere flinke folk. Selv roter jeg bare for tida, begynner hver dag friskt og optimistisk på lavkarbo og har innen kvelden kommer tryna ettertrykkelig igjen. Hver dag i noen uker nå, i starten tryna jeg i det minste på lavkarbo, nå er det karbokjøret for alle penga. Jeg innser at jeg nok er en smule spiseforstyrra, men klarer ikke å gjøre noe med den innsikten. Og så VET jeg jo at når jeg bare har klart meg noen dager på lavkarbo, så roer alt seg. Men nå sliter jeg altså med å komme dit.

Og hva jeg vil med denne tråden må da gudene vite, for jeg vet at det bare er meg selv som kan gjøre noe med meg! Men kanskje noen andre har det på samme måte? Hva gjør vi for å klare å komme ordentlig i gang?!

Jeg vet hva du snakker om!

Har vært der. For meg så hjalp det å ta noen måneder der jeg bare spiste helt etter innfallsmetoden, og så lyttet jeg veldig etter kroppen. Den fortalte meg noe om full av gass, den fortalte meg noe om magesmerter, den fortalte meg noe om oppfarenhet, den fortalte meg om at jeg aldri var fornøyd, alltid sulten og lyst på mer. Jada, jeg la på meg en god del de månedene, men jeg fikk kjenne godt på hvor dårlig vanlig mat var som brennstoff for meg.
Så bestemte jeg meg for en dato, og så motiverte jeg meg opp til den datoen, handlet inn riktig mat, fant fram oppskrifter og begynte å planlegge. Når den mandagen endelig kom, var jeg kjempeklar.
Nå har jeg slitt meg gjennom hodepine og karboabstinenser, begynner så vidt å venne meg til den nye måten å få energi på, men alle mageproblemene var faktisk vekk etter bare noen dager.

Lykke til!