[smgj]

Jeg synes dere skal google
top 10 foods [vitamin eller mineral]
og se hva dere finner...

Jeg tror mange vil bli overrasket over hvor man faktisk finner mest av de ulike stoffene. Man må spise mye mer enn brokkoli. Animalske kilder til vitaminer/mineraler gir ofte et bedre opptak enn plantebaserte.

Andre aspekter jeg kan komme på er
- opptak fra tarm og utnyttelse i kroppen (forskjellig hos ulike folk)
- "basal"-behov (svært forskjellig - og ofte svært forskjellig fra statens anbefalinger, som igjen er veldig forskjellige fra land til land ... ) og varierer etter livsstil og situasjon.
- det er et faktum at siden vi generelt beveger oss lite så spiser vi også mindre enn "før". Samtidig som at maten vår generelt sett har blitt mer "næingsfattig" (utarming av sporstoffer fra jorda, lite vekselbruk og stor bruk av kunstgjødsel + lite naturlig dyrefor, mer kraftfor som kan likestilles med "mcDonalds" for husdyr. Vi spiser også nesten bare muskelkjøtt. Det er mye mer mikronæringsstoff i f.eks innmat.
- personlig tror jeg det er en illusjon at vi spiser nok. Rettelse - vi spiser nok til å eksistere, og det nok til å vedlikeholde et akseptabelt nivå til langt opp i middelalderen for de fleste av oss, men jeg tror også at de aller fleste av oss kunne optimalisere til et bedre nivå med målrettede tilskudd.

Når det er sagt ER det bedre å få næringsstoffene fra mat. Men hvor mange av oss spiser vilt "fra hode til hale", villfisk og økologisk dyrket frukt og grønt?
Jeg vet iallfall at jeg har det bedre med til dels store tilskudd, men at noe av mine behov nok er ekstra store på grunn av tidligere sykdom. Men jeg *trodde* også at jeg hadde nok - at de irriterende neglene som var myke og av og til "flaket" i tuppen var "normalt for meg"... At hvite flekker på neglene bare var irriterende og stygt og at krympende lunula også bare var "meg". Akkurat som jeg *trodde* at kvisete hud i kombinasjon med tørr hud var "alderen". Merkelig nok er alt dette ting som har snudd i takt med at jeg har lært og supplementert mer målrettet. For ikke å snakke om det å ha det "generelt BEDRE".
Når det er sagt var det først etter at jeg gikk over min "best før dato" (les over 25 år) at det begynte å gå feil vei og 10 år seinere at jeg forsto det.