Opprinnelig lagt inn av Bik, her.

Veldig greit å ligge på et lavprisnivå, og heller få og gi gaver som er litt omtanke rundt

Du mener vel ikke seriøst at en dyr gave ikke er gitt med nødvendig omtanke? Hva i alle dager slags holdning er det da rundt julegaver?

Jeg er oppvokst med kun mor, far døde da jeg var 5 under tragiske omstendigheter. Huset blei nesten tvangssolgt og jeg har hatt en jævlig oppvekst mht økonomi. Fikk aldri noe ekstra, alltid hjemmelagede klær, sjokoladepålegg og kjøttpålegg visste jeg ikke hva var før jeg kunne kjøpe det selv.

Har såvisst et særdeles bevisst forhold til det å leve på sultgrensen og å gi gaver. Men nå som jeg tjener 7-800 000,- og kona rundt 600 000 i året, så har jeg absolutt ikke dårlig samvittighet for å kjøpe det beste og dyreste med den samme omtanken som da jeg og mor IKKE kunne kjøpe flua på veggen engang.

Kjøpte forøvrig en ferie til mutter til 10 000,- fordi hun fortjente det. Dette ble min aller første lønning brukt til i 1992. 10 lapper på ferie i 92 var MYE penger og en flott ferie, i dag får man vel knapt nok en flyreise og et billig 2 stjernes hotell for den summen...

Dyre gaver eller billige/hjemmelagede julegaver har ikke noe med omtanke å gjøre, men å gjøre med hvor god økonomi man har. Jo mer man kan rutte med jo mer bruker man på julegaver, tanken bak er den samme....