[Hungrymouse]

Opprinnelig lagt inn av VSB, her.

Bare en liten digresjon angående spiseforstyrrelser. Jeg har tidligere aldri hatt problemer med mat eller overvekt, først siste 2 år eller så. Men jeg ser hvor lett det er å få et anstrengt forhold til mat. Vekt, kalorier, KH, osv... Måtte virkelig begynne å tenke over dette selv, ikke fordi det var et problem, men fordi jeg så (ser) at det fort kan bli det. Og så er vel dette et av de store tabuemnene i samfunnet fortsatt vil jeg tro. Tenker meg at det er fler her inne som kunne ha godt av å gå litt i seg selv her etter hvert (tenker ikke på spesielle altså, bare ut fra egen erfaring). For meg, var det gjennom samtale med andre i grenselands problematikk at jeg fikk øynene opp for hvor jeg var på vei.

Jeg er vel litt som deg, eller mer som du var. Er i grenseland, og merker at jeg tenker litt for mye på hvordan kroppen ser ut, og på hva jeg spiser. Vet ikke hvordan dette skjedde da jeg alltid har vært EKSTREMT matglad og har spist junk og godterier daglig. Vil uansett tro at kroppen min har det bedre nå, selvom den til tider kanskje får litt for lite næring.

Min mor tok nettopp dette opp med meg, og hun syns det har gått for langt, og at jeg spiser for lite. Var en liten øyeåpner for meg, men samtidig så føler jeg at jeg enda har kontroll og at jeg spiser sunn og god mat..

Ble sikkert litt rotete, men kjente meg litt igjen i problemstillingen, selvom jeg enda har et par kilo igjen...