[johnivar]

Hei alle sammen.

Dette er mitt første innlegg og hvis alt går bra forhåpentligvis mitt siste.
Dette er min historie: Kjæresten min ville gå ned noen kilo og skulle starte på lavkarbo 1 august i år og ville ha med meg. Som den god støtten jeg er slang jeg meg på fordi jeg visste det ville funke hvis det ble gjort riktig. Kjæresten min er nok mer glad i brød enn hun er i meg så hun sprakk som en ballong etter 2 uker. Jeg tenkte at når jeg først har fått meg til å starte skal jeg søren ikke gi meg. Ukene har gått og kiloene har rent bort. Jeg fokuserte bevist fra starten av ikke på vekt så jeg vet ikke hva startevekten var, men jeg tipper 115. Jeg satset heller på midjemål og jeg startet på 110 cm. Satt et mål inne i hodet mitt på først og fremst hold på til jul og komme meg ned til 95 cm. Det har gått såpass bra at nå er jeg nede i 90 cm og 95 kilo. ER KJEMPEFORNØYD (utenom at jeg måtte bruke 2600 kroner på å sy inn dressene mine

Her er problemet mitt. Jeg misunner, respekterer og beundrer de som klare å leve på Atkins, ketolyse eller andre lavkarbodietter. Jeg er altfor glad i pitabrød, hvitløksbrød, nanbrød, ris til min indisk, sushi (med ris), fløtegratinerte poteter og pasta. Ja, dere skjønner. Jeg kunne/kan aldri leve på et lavkarbo-kosthold. Nå kommer jula og målet er jo nådd. Jeg ønsker ikke å være helt lavkarbofokusert lenger og vil spise litt mer av det jeg har lyst på.

Hvordan ville dere lagt opp løpet videre for ikke å legge på seg de kiloene jeg har tatt av uten å leve på lavkarbo?

Vil også rette en stor takk til alle aktive forumdeltakere der ute. Selv om jeg ikke har skrevet her før har jeg brukt forumet aktivt både til råd og til oppskrifter. Jeg tror dere er til hjelp for mange som meg som "bare" leser, men ikke deltar aktivt. Så til dere, ha en fantastisk jul og et godt nyttår og tenk at dere er til stor støtte for mange med litt ekstra kilo på kroppen