[Photobscura]

Det må ha vært en spøk. Jeg husker i min barndom da mamma lurte på om Pyton (en smule eksplisitt tegneserieblad fra åtti- og nittitallet) var upassende for en jente i min alder, og satte seg dermed ned og leste en hel årgang. Stakkars dame. Jeg måtte kjøpe bladet i smug etter det. Men ingen skal si at hun ikke satte seg inn i saken og tok en veloverveid avgjørelse.

Jeg tror uansett at sånne diskusjoner aldri vil komme noen vei når den som starter den for det første ikke har noen særlig kunnskap om temaet, men samtidig har bestemt seg for på forhånd hva h*n mener. Vi som medlemmer og lavkarbotilhengere kunne vel tatt the high road og ikke gi vedkommende de tilsvarene, som kanskje bare understøtter det trådstarter alt hadde avgjort at var sannheten. Da blir det ikke noen diskusjon, bare dytting fram og tilbake av fornærmelser. Når diskusjonen begynner å handle om godt/dårlig språk, og flisespikkeri av formuleringer, i stedet for hva den kunne ha handlet om; hvorvidt lavkarbo er et sunt alternativ, og om det er bærekraftig, så har den lite mening. Og der har så klart trådstarter hovedansvaret i forhold til formulering og holdning. Men jeg har en liten følelse av at den tråden ikke ble startet utelukkende av genuin nysgjerrighet.

Hva JEG lurer på, er hvilken intensjon trådstarter hadde med å stille de spørsmålene h*n gjorde, og hvorfor det var nødvendig å gjøre det på den måten som ble gjort?
Om man aldri har smakt blåmuggost, og går bort til en ostedisk i en velassortert butikk, peker på osten og sier "den osten der, den smaker dritt, ikke sant? Det er jo mugg!", kan man da forvente å få en vennlig og serviceorientert respons?

Nei, folkens. Ha et åpent sinn! Ellers lærer man aldri noe.