[Namba]

Jeg leser mange av deres erfaringer om hvordan deres problematiske forhold til mat og spising begynte, og jeg vil så gjerne gi mine egne barn et godt utgangspunkt - men hvordan gjør man egentlig det? Jeg gjør så godt jeg kan, men her er et av de eksemplene jeg synes er et klassisk eksempel på en tap-tap situasjon;
Særlig om sommeren, så spør barna ofte om de kan få seg en is. Jeg vil jo, som alle andre velmenende foreldre, at de skal få spise is innimellom, men da er det viktig for meg at de spiser skikkelig mat også. Hvis de får isen før maten, så blir det mye is og lite eller ingen mat, så jeg sier at de kan få "etter middag". Men så kommer dilemmaet, det hender at de spiser mer middag enn de ellers ville gjort, for å spise nok mat til å få is, og så kommer isen oppå der igjen! Noen ganger føler jeg at jeg oppmuntrer barna til å overspise (totalt sett), bare for at de skal spise mat også, for når barna vet at de skal få is etter maten, så synes ikke de at de trenger mer enn en munnfull. Men jeg føler også at det blir feil at barna skal få is istedenfor mat. Tap-tap. Hvordan løser man en slik situasjon på best mulig måte? Noen dager går det helt fint av seg selv og barnas appetitt styrer det på en god måte. Mens andre dager er ikke appetitten på mat like stor som appetitten på is, og da synes jeg det er vanskelig å få det til uten å oppmuntre til overspising eller la barna leve på is.