Hei, kjenner meg igjen. Vi er de eneste i familien som lever etter et lavkarboprinsipp. Får også oppblåst mage og kvalme, diare om jeg kutter helt ut og skifter til typisk høykarbomat igjen.

Men, for meg så fungerer det med litt mer enn normalen. Jeg varierer mellom 50-200gr kh i perioder og det synes gå greit.

Får masse kommentarer fra øvrig familie og kjekke smil når jeg kun spiser kalkun og veeeeldig lite av tilbehøret jeg ikke bør spise. Så møter de litt på halvveien kan man si. De ønsker heller ikke forstå siden jeg er så tynn, for de er lavkarbo kun forbundet med slanking. For meg er det nok noe mer enn det, men jeg ønsker ikke forandre deres syn og de ønsker heller ikke forandre mitt. Vi er begge fornøyde med slik vi lever.

Så når jeg inviterer de til oss så får de finne seg i å spise den maten som blir servert, hvis de vil lage egen kake, så fint det, jeg spiser bare ikke av den.

Litt det samme er det jo også når jeg er på besøk hos de, jeg spiser det som blir servert, men da som deg, ikke alt som serveres.

Desserten er det verste. Riskrem og saus. Men jeg kan spise litt uten at magen slår seg fullstendig vrang, så tar en skje eller to med saus. Du skriver jo kan spise, men vil ikke og det er en stor forskjell, så enig med deg der.

Ellers i jula så spiser jeg bare ikke av det godteri osv som settes frem, eller vi spiser eget medbrakt og deler med de andre selvsagt. Det funker fint det.

Men hvis jeg forstår innlegget ditt rett, så virker det for meg mer at du er redd for å miste kontrollen hvis du smaker litt av det som serveres, mer enn at du ikke kan spise det pga mageproblemer osv? Du vil ikke spise, fordi erfaringen din har vist at da mister du kontrollen og havner skjevt ut igjen? Forstår jeg deg rett nå, eller har jeg misforstått?

En slik problemstilling kan kanskje bare best løses med dialog med din mor og de som lager maten. Det handler jo om å respektere deg også og da er det greit å ha noen alternativer til deg på matbordet, godteskålen som er ment for deg. Uten at alle andre må rette seg etter deg og din frykt for å miste kontrollen igjen.

Det at du lager eget godteri og tilbyr dette høres ut som en meget god ide, og da vil kanskje flere synes at det var godt og ønske lage det selv neste gang?

Jeg ville tatt en prat med mor og far og fortalt om hva som er den egentlige årsaken til at du ikke vil spise "høykarbomaten" istedetfor å måtte forsvare overfor familien hele tiden underveis i måltidet. Det unner jeg ingen.

Lykke til!