[Brokkoli]

Opprinnelig lagt inn av Anarko, her.

Jeg og har nesten alltid sett på mat mer som en lidenskap enn noe som er nødvendig for å overleve. Jeg føler det har roet seg noe på lavkarbo, men til gjengjeld er jeg blitt mer kresen. Jeg må ha virkelig lyst på noe for å ha akkurat det og det til middag, jeg blir raskere lei av ting. Sjokolade og chips og andre søtsaker savner jeg sjeldent. Men av og til blir jeg "sulten" eller fysen om man vil, når jeg ser andre sitte og gomle på noe, noe som kan ende i et unødvendig måltid.

Jeg er helt motsatt! På høykarbo så jeg på mat som noe jeg trengte for å "overleve", og spiste havregryn og brødskiver og pasta og andre lettvinte og billige matvarer. På lavkarbo derimot - er jeg mye mer opptatt av gode smaker og fristende mat. Jeg har alltid vært veldig glad i å lage mat, men på lavkarbo er det gøy til hverdags også, ikke bare når jeg inviterer til middagsselskap

Når det gjelder å bare spise litt av en "forbudt" matvare klarer jeg meg helt fint om jeg er flink til å høre på kroppen og spise skikkelig mat når den trenger det. Om jeg har slurva og spist for lite har jeg problemer med å stanse.