[timich]

Opprinnelig lagt inn av Gerd, her.

Jeg syns ikke det er sosialt avgrensende med dette kostholdet.
Takker pent nei takk til kaker som kroppen min ikke skal ha.
Spiser meg mett før jeg reiser bort, da blir heller ikke fristelsene for store.
Jeg spiser ikke for å "tekkes" andre.
Jeg spiser for å holde kroppen min frisk og bra
dessuten er det det sosiale og ikke kakene som er det koselige for meg

Jeg gjør det samme som Gerd. Spiser alltid litt før jeg drar bort. I noen settinger møter jeg hevede øyenbryn og folk syns sikkert jeg er uhøflig, men nå har jeg kommet til det punkt at det driter jeg i Tidligere turte jeg ikke å si nei, og jeg tok litt av ren høflighet, men nå sier jeg høflig nei takk og så kan de syns hva de vil Jeg tipper at de aller fleste rundt meg, også de som er "tynne", prøver på en eller annen måte selv innimellom å ta av vekt eller å spise mindre søtsaker av andre grunner.
Jeg har ved én anledning blitt møtt med en slags "opprørsstemning" av typen "jammen, det må jo være lov å kose seg innimellom? Vi har da alle noen ekstra kilo å stri med?" - men nå preller det av på meg. Hvis de vil gi seg selv bedre samvittighet for at de spiser søtsaker ved å henge ut meg, så får de bare gjøre det. Jeg bestemmer heldigvis over min egen kropp og hva som skal i min munn. Og venner som ikke kan respektere mine valg, er dessverre blitt enklere å velge bort i slike sammenhenger

Mye av det "sosialt avgrensende" sitter mellom dine egne ører Det er ikke sikkert at de skuler så mye på deg som du føler, og hvis de gjør det så må du jobbe med å heve deg over det - du skal ikke tvinge i deg mat du ikke har lyst på fordi du føler at du "må". Jeg syns også ofte det hjelper å ta kontakt med vertinnen i forkant, og forklare henne at jeg ikke spiser sukker/desserter, og at hun derfor ikke må bli fornærmet om jeg ikke tar noe. Har aldri blitt møtt med annet enn positive reaksjoner på at jeg gir beskjed om dette