I motsetning til de andre her, så "sliter" jeg med samme problem som deg. Min omgangskrets består i stor grad av en eldre og ikke minst syk, svigermor. Nå har jeg spist LCHF i snart 7 mnd og jeg har forsøkt å forklare både prinsippene med lavkarbo, hva som er KH og dermed hva jeg skal unngå og hvorfor jeg valgte å forandre kortholdet mitt (vi mistet et barn pga skjult svangerskapsdiabetes og jeg har i ettertid også funnet ut at jeg mest sannsynlig er gluteninntolerant). Allikevel er det ikke godtatt at jeg ikke spiser "noe til kaffen". Hun prøver da... det skal hun ha, men hun skjønner ikke prinsippet overhode. Til jul hadde hun kjøpt ostekake "spesiellt til meg" med masse sukker og kjeksbunn.... (Da MÅ jeg jo bare spise, om enn ikke så mye) Også hadde hun laget hjemmelaget is... den er man jo også forpliktet til å spise litt av (den er nydelig da, og sikkert bedre for meg enn kaken var). Hun hadde også kjøpt en hel boks med youghurtnøtter "bare til meg" Jeg liker dem, men jeg liker like godt salte nøtter, noe jeg har sagt... det var det ikke på bordet Etterpå sitter jeg med verdens dårligeste samvittighet og klippekort til toalettet... hva jeg skal gjøre? Prøve å forklare en gang til?
